Gratulerer med dagen, engelen min

Det er bursdagen din i dag. Håper du har det bra der du er nå, bedre enn du hadde det her. Savnet er stort, jeg kommer og besøker deg en dag. Jeg gleder meg. Savner deg, engelen og broren min ♥

~

Vi har om politikk på skolen nå, det var det vi startet skoleåret med i samfunnsfag. Jeg klarer ikke slutte å tenke på deg, Nawa. Du kunne sitte i flere timer, gjerne midt på natten, og fortelle meg om politikk. Hva du mente, hvordan vi burde ha det i Norge, og hvordan det var i utlandet. Har så utrolig lyst til å snakke med deg om det jeg lærer, men det kan jeg ikke. Du svarer ikke lenger. 

Husker du da vi skulle møtes? Du skulle ta toget med M, men forsov deg. Alt dette bare for å støtte meg, fordi jeg hadde det vanskelig. Vi ringte og sendte flere meldinger, men du hadde glemt mobilen i stua. Hvorfor forsov du deg akkurat den dagen? Det hadde gjort det litt lettere hvis jeg bare hadde fått møte deg, bare en gang. 

Du sa du så på meg som lillesøsteren din, at det var derfor du passet så godt på meg. Du var broren jeg aldri hadde, en som var der uansett hva det gjalt. I flere timer kunne du sitte og gi meg råd og hjelpe meg hvis jeg hadde det vanskelig. Det var en periode jeg hadde mange vonde netter, og du satt oppe og snakket med meg helt til jeg la meg. Det var dagens høydepunkt, å sitte oppe på natten når det var mørkt og stille rundt meg, og snakke med deg. Broren min. 

Det kom en person inn i livet mitt som kontrollerte alt. En av tingene, var at jeg ikke skulle snakke med deg. Jeg turte ikke annet enn å avlyde, siste gang jeg snakket med deg var i mai ifjor. Ting gikk oppover for deg, du virket mer positiv og så lettere på livet. Dette gjorde det en smule lettere, men det var fortsatt et av de tyngste valgene jeg har tatt. Noensinne. Jeg skulle kutte ut han som alltid var der, for en jeg ikke visste brydde seg. Siden jeg ikke turte annet.

I september ifjor var jeg på twitter på skolen, og fikk med meg at folk skrev "Hvil i fred, Nawa". Jeg fortet meg å spørre noen venner om hva som har skjedd, og fikk vite det... Jeg kom aldri til å snakke med broren min igjen. Ikke en eneste gang. 

 

<< Kommer kanskje til å fortsette på innlegget, og redigere det, en annen dag. Dette er skrevet mens savnet er størst. >>



Jeg sitter i stua med macen på fanget og Diego ved siden av meg. Det er noe som mangler. Du mangler.

 

Hundetreff på Kattestranda

Jeg har blitt med i en utrolig fin gruppe på facebook, hvor flere med hund i Larvik møtes for å sosialisere hunder og ha det koselig sammen. Den finnes her. På torsdag gikk vi tur gjennom Bøkeskogen til en strand som heter Kattestranda. Det var utrolig koselig, vi var 7 mennesker og 9 hunder. Hvis noen vil være med, så er det bare å ta kontakt! 

Diego forstår ikke helt poenget, og det eneste han gjør er å dilte etter samme hunden hele tiden. Han bryr seg knapt om de andre hundene, men jeg håper det forandrer seg snart! 


Pelle jager bølger. 



Diego med ei han tror er kjæresten sin, Aqua! Det er ganske ensidig, men han gir ikke opp. 



Litt tigging er vel lov...?

...virker ikke søte blikk, så går det kanskje med hopping! 

- Linnea og en veldig fornøyd Diego 

Jeg er verdt 100 kameler

I natt kom jeg hjem fra en fantastisk uke i Hurghada, Egypt. Vi trosset alle kommentarene om at vi er litt gale som tør å dra dit. Jeg har opplevd utrolig mye fint, som for eksempel å gå igjennom hele Kheopspyramiden, som er verdens mest kjente pyramide. Jeg har sett ville delfiner, kost med kattunger og kamel. Har fått sett mye egyptisk kultur, og det er utrolig spennende! Det er den beste ferieturen jeg har vært på, og det anbefales! Man burde besøke Kairo og dra på snorkletur.




På Kairoturen skjedde det mye, og jeg angrer ikke på at jeg dro, selv om det tok flere timer med buss. Jeg lærte mye om Egypts historie, som er veldig spennende, samtidig som jeg var under en meter unna en ekte mumie. Utenfor den ene pyramiden kom det en mann med kamel bort til oss. Han sa til foreldrene mine at han gjerne ville bytte meg mot 100 eller 200 kameler. Jeg er ikke helt sikker, jeg var for opptatt med å studere kamelen hans, som han sa het Michael Jackson.


Han mannen kom bare bort og la hånden rundt midjen min da mamma og pappa til bilder av meg. Mamma syntes dette var rart, men pappa ble sint. Så da tar man tak i pyramiden så han ikke kidnapper meg. Politiet stod og så på, det er mye turistpoliti rundt pyramidene, de står med maskingevær og slikt. Så det er iallefall trygt der, selv om det har vært mye opptøyer i Kairo i det siste.¨

Det er spesielt å være blond med blå øyne i Egypt. Folk snur seg, vinker, smiler, man får slengkyss og kommentarer. Når ungdomsgutter gjør det er det flaut, men det er ekkelt når voksne menn holder på slik.


I de fleste gatene er det masse små butikker hvor man kan få kjøpt uekte merkeklær og ting man ikke trenger. De som jobber i disse butikkene står på gaten og snakker til deg, de tar deg i hånden, og gir deg ikke fred. Det er ikke stedet å dra på shoppingferie, for å si det sånn, men det er morsomt å ha opplevd det! Det man skal gjøre er og ikke se på de, verken butikkene eller menneskene, og fortsette å gå. 

 
Vi var på snorkletur, og to ganger kjørte vi forbi en flokk ville delfiner. De svømte under båten, rett under der jeg stod. Skal man til Egypt så anbefaler jeg virkelig snorkling, selv om jeg personlig syntes det var skummelt.


Meg og Romio. Så han noen ganger rundt på hotellets område, så jeg måtte bare ta et bilde med han.

 Noen gang vært i Egypt? Hva synes dere? 

Julen er et forstørrelsesglass


Kopiert fra Veslemøy Tegneserie


Dette året har gått utrolig fort, og nå er det jul igjen. For de fleste betyr dette god mat, godt selskap, gaver, latter og glede. Mange barn får være ekstra lenge oppe, spise godteri selv om det ikke er lørdag, og kose seg med familien. Men hva med de barn og voksne som ikke har den tryggheten, tenker dere på dem? Gjør dere julen litt bedre for dem, slik at de ikke gruer seg like mye til julen neste år, som det de gjorde til julen i år?

Gjør noe! Ikke stå på sidelinjen og se på at andre har det vanskelig, trå til. Hjelp dem. Du kan for eksempel spørre om å finne på noe koselig som å se en film eller gå en tur. En klem eller ett smil kan også være nok. Gi andre trygghet og håp, spre glede. Julen forsterker følelser, så hjelp de som får de vonde følelsene forsterket.

Det er mye jeg angrer på å ha gjort og sagt, folk jeg er glad i som jeg har såret, og i julen skal jeg prøve å rette opp i det. Forklare hvorfor jeg gjorde det, og unnskylde at det skjedde. Jeg prøver å tilbringe juletiden med familien jeg ser altfor lite til, og hjelpe foreldre og besteforeldre når de trenger hjelp. Vil også si til alle godtfolk, at jeg er glad i dere, og er her for dere - stay strong! 

Jeg håper alle som leser dette får en god og trygg jul, og at det neste året blir fint, med mange bra opplevelser! 

Skalldyrfestivalen, del 1

Jeg skulle egentlig på skalldyrfestivalen i Mandal i 2010 og 2011, men det kræsjet med andre planer. I år fikk jeg endelig dratt! Det var over et år siden jeg hadde sett bestevenninna mi, så det var herlig å se henne igjen. Vi hadde det kjempegøy, selvom jeg bare fikk vært med henne i to dager. Hun kommer også til å legge ut en del bilder, sjekk bloggen hennes her. Røk en sene i foten to dager før sommerferien startet, så etter 6 uker med gips orker jeg uheldigvis ikke gå så mye, så vi satt mye stille også. Skal prøve og få dratt dit neste år også! Anbefales virkelig. Kommer nok to deler til med bilder og tekst, et om meg og Maria og et med bilder av Mandal. Flere som var der?

Alone in this fight with herself


De siste ukene har vært kaotiske. Jeg har hatt det ekstremt bra og forferdelig vondt. Noen sier at det som ikke dreper deg gjør deg sterkere. Det føles ikke sånn, jeg er utslitt. Orker ingenting. Jeg skyver alle vennene mine fra meg, stenger meg inne i min egen lille boble. Mistet all glede for hobbyene mine, jeg hører nesten ikke på musikk lenger engang. Dette får funke som en unnskyldning, for nå. Jeg kommer nok til å forklare til de som vil, når jeg har krefter til det. Unnskyld. 

En tur utenfor døren







Maria fikk meg til å ta en tur utenfor døren for å ta noen bilder, og det gjorde jeg. Tenkte jeg kunne overraske henne med et blogginnlegg i tillegg. Sannheten er at jeg savner å ta bilder og blogge. Men jeg klarer det ikke lenger. Jeg har mistet inspirasjonen til alt jeg liker å gjøre, det føles ut som inspirasjonen til å leve er borte også. At jeg er et tomt skall. Humøret svinger veldig for tiden, jeg går fra og være glad til trist uten grunn. Grunnen til at humøret svinger kan være eksamen. Jeg er veldig stresset, gleder meg, gruer meg og alt på en gang. Nå er det i tillegg streik på skolen, så jeg har enda mindre kontroll. 

Kom dere opp i eksamen?

Soft kitty, warm kitty, little ball of fur










Vet ikke helt hvor fornøyd jeg ble med bildene, men har ikke tatt bilder på en evighet.. 


Var og hilste på en tre uker gammel kattunge istad, noe så mykt og søtt har jeg ikke sett på evigheter. Fikk utrolig lyst på katt, men det er ikke et dyr jeg har planer om å skaffe meg. Det er tross alt ikke "bare en katt", som mange tenker.. 

King of the castle


Skiltmax gir et gratis skilt til alle bloggere i Norge, de har for eksempel mange fine hundeskilt. Tenkte å bestille det på bildet over til Diego. 

Har et par foto"prosjekt" på gang nå, og det kan hende jeg legger ut resultatet hvis jeg blir fornøyd. 

Tenk på andre i julen.

Man kan ikke nekte for at julen er en "gladtid" hvor alt skal være perfekt. Nisser, pynt, juletre. Gaver, mat, kaker, venner og familie. Barn får være ekstra lenge oppe og leke med de nye lekene og spise godteri selvom det ikke er lørdag. Kose seg med familie og trygghet. Trygt, alt skal være så trygt i disse juletider. Dette er den røde og grønne siden av julen. Det finnes en mørk side også, som er svart og grå. 

De som opplever den svarte siden av julen, hva skjer med dem? Jo, de blir oversett. Mange er nok ikke klar over det, det er derfor jeg skriver dette. Så kanskje de åpner øynene. Men det kan være umulig å vite hvem det er. Kjenner dere noen som sliter, som har det vanskelig? Hvem vet, det kan hende de har det vanskeligere i julen. Julen forsterker følelser. For noen forsterker den de vonde følelsene, de vonde minnene. De fleste får gleden forsterket, og hurra til dem, jeg er utrolig glad for det, virkelig. Men jeg tenker på de som har det vondt, og det burde flere andre gjøre også.

For noen er julen vanskelig, skummel. Det gjelder både barn, ungdom, voksne, eldre. Hva som er vondt, eller hva som gjør julen vondt? Ikke vet jeg, det kan være alt mulig, det finnes ikke grenser. Det slutter aldri. Det gjør ikke smerten heller, det å føle seg helt alene mens alle andre danser rundt i gledesboblene sine. Bare vær så snill, tenk på de som har det vondt. Du kan være med på å gjøre julen om til noe positivt. 

 

Hva kan man gjøre for å hjelpe? Én som bryr seg kan være nok! Du kan være den ene. Man kan spørre om personen vil være med å finne på noe koselig. Det trenger ikke ha med jul å gjøre, men jeg tror det er viktig at de får vite at julen ikke er helt grå. En ekstra varm klem, kanskje? Et smil kan være nok. 

Les mer i arkivet » September 2013 » Mai 2013 » April 2013
hits